HAUST-ELEVDIKT

HAUST

Her sit eg

Bjørka står der

Frisk endå, framleis fin

Bussen kjem



Eg sit her

Der står bjørka

Sliten no, sår, men sterk

Bussen kjem



Her sit eg

Bjørka står der

Svak i dag, sviktar snart

Bussen kjem



Eg står her

Der heng bjørka

Ferdig no, fredfull og fri

Eg går heim



Høsten er mørk og trist

Jeg blir pist

Så tar jeg fram min nist

Spanker med en kvist



Jeg surrer meg i et teppe, våt og kald

Nå fikk jeg sick lyst på sildball

Tenner talglys

Det kommer et nys



Jeg kjøper meg en dunjakke

Stor og tjukk

Du kan ikke se min nakke

Jeg blir veldig smukk



Bladene er gule

De faller ned

Jeg går inn i min hule

and I go to bed

den er magisk


den får alt til å forsvinne

alt sammen råtner og går til spille

veldig veldig tragisk



det blåser kraftig

det er veldig tungt

du føler mindre ungt

du er ikke like saftig


ei jente

saknar ein liten grå ven

ho held vakt med regnet

regnet held vakt med ho

gule støvlar og prikkete paraplyar



klokka snik seg sakte, null to femten


kjensla borar seg inn i ho

borar seg inn

enda lengre inn

ho gjømmer den med ein kopp te

earl grey og honning



treet slepp eit blad til

sakte mot bakken

det landar mjukt

ho tenkjer at det må vera godt

godt å vera eit blad



ein mann

i lyset av gatelykta varmar han seg – det er ikkje mykje varme

dråpar piplar ned frå håret

ned frå håret og ned på bakken



han klapper ein katt som kom forbi

han tek ikkje imot klappen

mannen sett seg på fortauet – katta sett seg tre meter bortafor

den støvete grå pelsen skin i lyset av gatelykta

dei held vakt med regnet



mannen legg seg på ryggen

regnet styrtar mot han som bittesmå gledesspreiarar

regnet får han til å smile

han held vakt med regnet



ein bil kjører forbi

han stoppar ikkje for mannen





ei dame

ho skjuler sannheita med eit strøk leppestift

ho hugsar – nektar

ho brukte å vera ung

dei brukte begge å vera så ung



enda eit strøk leppestift – rettar på kjolen

nippar til eit glas vin

har blitt vant til å drikke vinen einsam

kven pyntar ho seg for?



Musikken snakkar til ho

«eg kan høyra deg le

eg kan hugsa eg lo»



ho ser ut av vindauget

på gata under ei gatelykt sitt ein grå katt

han sleikar seg fornøgd på potane



ein bil kjører forbi

han stoppar ikkje for katta



ei jente kjem ut på gata

ho spring, plukkar opp katten

vatnet som høljar skremmer ho ikkje

ho sitt på gata med katten i fanget

fingrane leiker trist igjennom den blaute pelsen



dama tek på seg eit nytt lag leppestift

ser på armbandsuret – null to sytten

ser ut av vindauget

ho held vakt med regnet

regnet held vakt med ho

Et blad faller ned fra treets arm.

Det prøver å fly

flakser, flakser for å komme opp

til nærmeste sky

i stede lander den ved en sopp



Jeg ser bladet ligge der

En gang i blant tar brisen tak i det

Det skjelver, lik som en fjær

å, jeg ønsker ikke å se



Nå ligger det der grått og brunt

livløst og alene

neppe så lunt

å, du kjære vene

Høst er grått


og gjør hverdagen til noe smått

Høst er kaldt

og mine tårer smaker salt

Høst er evig

og gjør våren til noe snedig





Høst er rødt

men langt fra søtt

Høst er gult

men likevel ikke kult

Høst er brunt

men langt fra lunt



Høst er mørk

puter til tørk

Høst er treigt

skikkelig seigt

Høst er rått

langt fra godt

Nå er det høst og det er fin,


nå vil jeg være sammen med vennen min,

og sjå på det treet med mange blader,

som nå får så mange fine farger.


Jeg har med min hund og vi går tur,

langs en gammel liten mur.

Bladene på trærne begynner å falle av

og bakken ligner på et gult, brunt hav.


HØST fra Finnland ;D

Høsten den er her,

blader faller fra triste trær

Sommeren gikk så altfor fort,

nå er vi snart blåst bort.


Jeg savner sommer,

mens høsten kommer med sykdommer.

Sommeren var lek og fotball,

høsten har bare et temperaturfall



Jeg nynner på en sang

Høsten kom som et BANG!

Høsten med sin store skog,


fargar lauvet rognanne stor.

Naturen i sin store prakt

lagrer klorofyllet bort veldig raskt.



Stjernen som skinner

forsvinner i sitt sinne,

men er tilbake når

våren slår ut sitt haustlager.