SMS-oppgave 1

Undervisningsopplegg med bruk av SMS for VG1 ST

Klasse 1 ST4,5,6 Elevtal 21 elevar
Mål: Kunne meir om SMS-språk. Korleis kan vi analysere SMS-språket og seie noko om variasjonar i måten vi skriv på? Kva kan vi seie om brukar og situasjon? Presentere og analysere ei melding for dei andre i klassen. Få auka engasjementet for arbeid med tekst.Omfang: 4 timar

Elevane fekk utdelt ei liste med fem ulike SMS. Sjølv skulle dei finne 5 nye meldingar frå eigen telefon. Alle skulle plukke ut minst 2 av setningane og seie noko om kven som skriv, setningsutforming, bruk av skilleteikn, bruk av ordklassar, dialekt/normalnorsk, bruksområde, informativ, appellativ og/eller ekspressiv og bruken av ulike teikn. (Momentliste delt ut) VIKTIG: Alle "konklusjonar" skulle ha ei grunngjeving. Kvifor trur du t.d at dette er skrive av ei jente osv. Alle måtte ha fasit til eigne meldingar. Norsklærar hadde fasit for dei som vart delt ut. To og to elevar arbeidde med tekstene.

Følgjande setningar vart presentert for klassen:

1. Send denne adventskalenderen til noen du bryr deg om. Det gjorde nettopp jeg! Ha en fin 1.advent søndag. En varm hilsen fra meg! (smileteikn) (Kvinne 50-åra som sender vidare kjedebrev)
2. Nei, eg veit ingenting om lutefisk. Vi skal i rakfiskselskap den 21.hos Inga og Lars-Henrik. I (Norsklærar/Kvinne 50-åra)
3. Ska dokk t Støln ja? (Gutt 16 år)
4. Finn på nå? (smileteikn) (Jente 17 år)
5. Ehm, ja egentlig. Men joine du sol elns? Takk fræssen.(Jente 17 år)
6. Hei! Har d komt jem nå....E Du busy? Not? Gå inn på msnen (smilefjes) Klem (hjerte)
7. Hei, har du lyst til å vaske fredagen? (Mann -ca. 40 år)
8. Jævl4 trønd3rtøs! Gå sleik 3in 4nan4s?(Gutt 17 år)
9. Hei. Håper de fleste av dere har mulighet å levere loddpengene på torsdag (smilefjes) (Dame/trenar 30-åra)
10. Kom hit å ligga etterpå? Matte og sims? Elr når bynne na greia? (Jente 16 år)
11. God natt, Drøm søtt-Ælske de (hjarte) Sorry! (Jente 17 år/kjærast)

Elevane var svært motiverete for arbeidet med desse tekstene. Etter mitt syn kan dei mykje meir om SMS-språk enn det eg gjer, m.a er det forkortingar i tekstene som eg ikkje umiddelbart oppfatta og som klart viser seg tydelegast i eigne tekster frå jamnaldringar. Det kom og fram at elevane meinte at jenter stort sett brukar meir teikn som smilefjes og hjarte, og at dei trur jenter kvinner skriv lengre og meir innhaldsrike setningar. Vaksne kvinner brukar meir normalnorsk enn ungdom, som stort sett brukar dialekt. Menn økonomisererer meir og brukar ord og teikn som kan relaterast til "dataspråk", t.d 4 for A og 3 for E. Det siste gjeld særleg unge menn. Elevane fann og ut mykje om kva samanheng tekstene var skrive i, og ga rimelege og godt grunngjevne synspunkt på korleis teksten var informative, appellative og ekspressive. Det var svært interessant å høyre kor lett dei fann konteksten for meldinga. Vidare konkluderte elevane med at det nok er variasjonar i ordbruk mellom landsdelar og regionar. Dei trudde t.d ikkje det var vanleg for ungdom på Nordmøre å skrive HAND for(Have a nice day). Elevane hadde heller ingen problem med å seie noko om kva for relasjonar det truleg var mellom sendar og mottakar. Tekstene viser og kva "folk" er opptekne av på fritida, og at SMS-meldingar blir brukt i nesten alle aldersgrupper og at bruksomåda er nesten alle daglege gjeremål.

I kvar av tekstene som vart presentert fekk vi kommentarar som at t.d mld. 3 ikkje berre viser at dette er ein ung gut, men at han også er "usikker/einsam" og at han gjerne vil ha selskap i skibakken(Stølen). Ja? avslører dette. (elevens konklusjon)

Vidare var tekstmelding nr. 1 svært feminin både i uttrykket og fordi kvinner er meir opptekne av juleførebuingar enn det menn tradisjonelt er. Dessutan trudde ingen at men ville sende vidare slike tekster som er masseproduserte og som går kring landet i visse samanhengar!

Mange andre kommentarar kom og fram i presentasjonen, og heile klassen tok aktivt del i analysen av dei tekstane som vart lagt fram.

Om ein skal konkludere ut frå eit norskfagleg syn, er arbeid med SMS både motiverande og nyttige for å kunne nå fram til elevgruppa med tema som omfattar språk. Dei sosiologiske betraktningane til elevane omkring måten vi uttrykker oss på var svært interessante. Konklusjonen frå klassen var og at dette var spennande og at dei ikkje hadde tenkt så mykje over dei ulike uttrykksformene i meldingane før no. Arbeid med SMS-meldingar fungerer godt som utgangspunkt for vidare arbeid med språk. Ved å ta utgangspunkt i det elevane aktivt kjenner til i kvardagen, blir og innstillinga til faget meir positiv. SMS-språk som undervisningsopplegg ga ei erfaring som eg gjerne vil bygge vidare på.

Kursoppgåve1 Språkrådets nettside

Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og skal arbeide med å styrke det norske språket i notid og framtid. Vidare skal dei forvalte dei to offisielle språkformene våre, med særleg vekt på nynorsk. Dei skal og så langt råd ta vare på samisk språk. Språkrådet har som viktigaste oppgåve å drive utoverretta informasjon om språk og drive råd og rettleiing til brukarane.
Nettsida til Språkrådet, som også er tittelen på sida, http://språkrådet.no/Spraakraadet/ er laga i ein nøktern stil når det gjeld fargeval og skrifttypar. Fargevalet er likevel gjort på ein slik måte at ein tydeleg kan sjå kva dei inneheld. Mellom anna har sida tre røde firkantar over tittelen som lett kan hjelpe deg til å søke i ordbøker og finne tidlegare nummer av Språknytt som er Språkrådets eiga utgjeving. Akkurat denne "ordbokvrien" var praktisk og lett tilgjengeleg, og eg vil tru at mange som kjem innom sida nettopp er på jakt etter skrivemåtar av ord. Resten av sida er og svært oversiktleg og ein kan reise langt av stad og finne svar på det meste ein lurer på som gjeld bruken av språk i dei fleste samanhengar. Midt på sida finn ein vidare spalta for aktuelle saker. Her er det tekstintegrerte peikarar som leier vidare til andre artiklar som omhandlar dei same emna.
På venstre side finn ein informasjon om Språkrådet, e-postadressene mailto:post@sprakradet.no raskt kan gje oss kontakt med dei som arbeider for Språkrådet. Ein spesiell vri er at sidas innhald er gjort tilgjengeleg for brukarar som beherskar engelsk, tysk og fransk. Det er jo flott for dei som kjem inn til landet og som gjerne vil skjønne kvifor t.d nordmenn er så engasjerte når det dukkar opp debattar av språkpolitisk interesse.
Høgre side har tittelen BEINVEGEN . Her får du språkkommentarar og litt om kva media handterer språk i ulike samanhengar. Det aller finaste er kanskje peikarane som gir tilgang til lovverket, iallefall for dei som bør kjenne reglane for språkbruk i offentleg teneste. All informasjon her er lenka vidare eksternt til paragrafar og vedtak formidla gjennom nettstaden Lovdata.
Eg vil tru at dei fleste vaksne brukarar, som er interesserte i språk, vil finne sida svært god i jakta på praktisk informasjon. Det same gjeld også om ein berre vil halde seg orientert om det sist aktuelle når det gjeld språk. Men så var det denne ungdommen da! Kva med dei? Kva skal til om dei skal engasjere seg i språkspørsmål? Kva om dei til og med må kunne skrive rett(jfr. nasjonale prøver 2007)? Tja, det er ikkje sikkert alt det handlar om den mest fancy nettstaden. Språkrådets sider er som sagt lett å ta seg fram på. Dessutan er det lite jåleri og ein finn det ein leitar etter fort. Det likar ungdom. Og så trur eg ikkje interesse for språk har med nettsider å gjere. Lærelyst har med engasjement og motivasjon å gjere. Språkrådets sider vil hjelpe alle til å halde engasjementet oppe så lenge ein berre vil!

Det vart ei underleg tid. Det at eg tapte siste dag av første samling har sett meg litt ut, men eg håper eg skal komme sterkare tilbake.er eit

Novembermøte

Det er snart november og tid for skorpiontreff. Fram med alle mørke klede og røde sko.