Her sit eg
Bjørka står der
Frisk endå, framleis fin
Bussen kjem
Eg sit her
Der står bjørka
Sliten no, sår, men sterk
Bussen kjem
Her sit eg
Bjørka står der
Svak i dag, sviktar snart
Bussen kjem
Eg står her
Der heng bjørka
Ferdig no, fredfull og fri
Eg går heim
Høsten er mørk og trist
Jeg blir pist
Så tar jeg fram min nist
Spanker med en kvist
Jeg surrer meg i et teppe, våt og kald
Nå fikk jeg sick lyst på sildball
Tenner talglys
Det kommer et nys
Jeg kjøper meg en dunjakke
Stor og tjukk
Du kan ikke se min nakke
Jeg blir veldig smukk
Bladene er gule
De faller ned
Jeg går inn i min hule
and I go to bed
den er magisk
den får alt til å forsvinne
alt sammen råtner og går til spille
veldig veldig tragisk
det blåser kraftig
det er veldig tungt
du føler mindre ungt
du er ikke like saftig
ei jente
saknar ein liten grå ven
ho held vakt med regnet
regnet held vakt med ho
gule støvlar og prikkete paraplyar
klokka snik seg sakte, null to femten
kjensla borar seg inn i ho
borar seg inn
enda lengre inn
ho gjømmer den med ein kopp te
earl grey og honning
treet slepp eit blad til
sakte mot bakken
det landar mjukt
ho tenkjer at det må vera godt
godt å vera eit blad
ein mann
i lyset av gatelykta varmar han seg – det er ikkje mykje varme
dråpar piplar ned frå håret
ned frå håret og ned på bakken
han klapper ein katt som kom forbi
han tek ikkje imot klappen
mannen sett seg på fortauet – katta sett seg tre meter bortafor
den støvete grå pelsen skin i lyset av gatelykta
dei held vakt med regnet
mannen legg seg på ryggen
regnet styrtar mot han som bittesmå gledesspreiarar
regnet får han til å smile
han held vakt med regnet
ein bil kjører forbi
han stoppar ikkje for mannen
ei dame
ho skjuler sannheita med eit strøk leppestift
ho hugsar – nektar
ho brukte å vera ung
dei brukte begge å vera så ung
enda eit strøk leppestift – rettar på kjolen
nippar til eit glas vin
har blitt vant til å drikke vinen einsam
kven pyntar ho seg for?
Musikken snakkar til ho
«eg kan høyra deg le
eg kan hugsa eg lo»
ho ser ut av vindauget
på gata under ei gatelykt sitt ein grå katt
han sleikar seg fornøgd på potane
ein bil kjører forbi
han stoppar ikkje for katta
ei jente kjem ut på gata
ho spring, plukkar opp katten
vatnet som høljar skremmer ho ikkje
ho sitt på gata med katten i fanget
fingrane leiker trist igjennom den blaute pelsen
dama tek på seg eit nytt lag leppestift
ser på armbandsuret – null to sytten
ser ut av vindauget
ho held vakt med regnet
regnet held vakt med ho
Et blad faller ned fra treets arm.
Det prøver å fly
flakser, flakser for å komme opp
til nærmeste sky
i stede lander den ved en sopp
Jeg ser bladet ligge der
En gang i blant tar brisen tak i det
Det skjelver, lik som en fjær
å, jeg ønsker ikke å se
Nå ligger det der grått og brunt
livløst og alene
neppe så lunt
å, du kjære vene
Høst er grått
og gjør hverdagen til noe smått
Høst er kaldt
og mine tårer smaker salt
Høst er evig
og gjør våren til noe snedig
Høst er rødt
men langt fra søtt
Høst er gult
men likevel ikke kult
Høst er brunt
men langt fra lunt
Høst er mørk
puter til tørk
Høst er treigt
skikkelig seigt
Høst er rått
langt fra godt
Nå er det høst og det er fin,
nå vil jeg være sammen med vennen min,
og sjå på det treet med mange blader,
som nå får så mange fine farger.
Jeg har med min hund og vi går tur,
langs en gammel liten mur.
Bladene på trærne begynner å falle av
og bakken ligner på et gult, brunt hav.
HØST fra Finnland ;D
Høsten den er her,
blader faller fra triste trær
Sommeren gikk så altfor fort,
nå er vi snart blåst bort.
Jeg savner sommer,
mens høsten kommer med sykdommer.
Sommeren var lek og fotball,
høsten har bare et temperaturfall
Jeg nynner på en sang
Høsten kom som et BANG!
Høsten med sin store skog,
fargar lauvet rognanne stor.
Naturen i sin store prakt
lagrer klorofyllet bort veldig raskt.
Stjernen som skinner
forsvinner i sitt sinne,
men er tilbake når
våren slår ut sitt haustlager.
